Tvennumsfrændur er vennskapssamarbeid mellom en kommune i Island og en i Norge. Vennskapssamarbeidet er basert på en historie, en saga, som ble skrevet for cirka 1000 år siden. Historien om en viking som bådde på Borg, Vestvågøy i Lofoten og som dro til Skeiða- og Gnúpverjahreppur i Island. Det hele startet med at jeg leste i 1999 Landnåmaboka. Det forandret mitt liv og jeg startet arbeid med etablering av vennskapskommunen i Island. Se TV-innslaget her.
I år 2000 fikk jeg en tildelt en studietur av Foreningen Norden til Island for å studere Islandsk språk og kultur. Dette ga meg i høyeste grad inspriasjon til å jobbe videre med den kunnskap jeg hadde om folket som flyttet fra Borge til Island. Jeg fikk med meg en gruppe personer på Vestvågøy og vi arbeidet i samarbeid med den islandske kommunen fram grunnlaget for en samarbeidsavtale. Som grunnlag for denne avtalen gjennomførte jeg tre turer til kommunen Skeiða- og Gnúpverjahreppur. Og i 2004 kom 17 person fra den islandske kommunen til Vestvåøy og avtalen ble skrevet under på vikingmuseet på Borg av ordførerne i begge kommunene.
Hvorfor akkurat denne islandske kommunen langt vest i havet ? De gamle islandske sagaene kan fortelle at det var hele Skeið som landnåmamannen, Olafur Tvennumsbruni, tok for 1000 år siden da han dro fra Lofot (Vestvågøy), og slo seg ned på stedet Olafsvellir. Landet han tok er grundig beskrevet i bl.a. Landnåmsboken fra Island. Det var derfor naturlig at Vestvågøy knyttet nærmere bånd med landet og kommunen vest i havet.
Det ble nesatt en gruppe med forankring i Vestvågøy kommune. Arbeidet ble videre ledet av Frode Wigum og Per-Kaare Holdal. Vennskapsavtalen ble så underskrevet på Borg sommeren 2004 da Skeiða- og Gnupverjahreppur var på besøk på Vestvågøy.
Våre første samarbeidspartnere i dette arbeidet var Sigríður Pétursdóttir, som er husfrue på Ólafsvellir i Skeið og husbonden Kjartan Georgson. Sigríður Pétursdóttir skulle vise seg å være en kunnskapsrik person. For 40 år siden hadde hun flyttet fra Reykjavik for å bli bondekone på Ólafsvellir i Skeið. Som hun selv beskriver det så sa hun ja til den store kjærligheten, og har ikke angret siden. Hun er også blitt kjent utenfor Islands grenser for at hun bidro til bergingen av den da utrydningstruede Islandshunden på 60-tallet. Denne eldgamle hunderasen, som vikingene hadde med seg til Sagaøya for 1000 år siden, bestod for 30 år siden av 9 gjenlevende rene rasedyr. Hun har selv i dag tre eksemplarer av rasen. Jeg fikk den glede å besøke Olafsvellir for første gang i juni 2000. Det var en høytidelige følelse å vandre der, som kanskje den første borgfjæring etter at sagahøvdingen, Olafur Tvennumsbruni, gikk de samme veier for over 1000 år siden.
|
Vestvågøy kommune og Skeida- og Gnupverjahreppur inngår en samarbeidsavtale med det formål å inngå et langsiktig vennskapskommunesamarbeid. Intensjonen med samarbeidet er at dette skal skape ringvirkninger av positiv art. Et godt samarbeid mellom kommunene, foreninger, skoler og næringslivet vil kunne gi en spredningseffekt der vennskapsforbindelsen berører så vel lokalsamfunn og enkeltindivider som kommuneledelsen. |
||
|
|